Nyromantikken

Det var først rundt 1890årene at nyromantikken gjorde sitt inntog i Norge. Europa hadde hatt både realistisk og symblistisk litteratur siden 1850 årene. I Norge var nyromantikken en reaksjon mot bl.a. naturalismen og realismen. Nyromantikkerne så på samfunnet som et fremmed sted der industrialiseringen og utviklingen som fulgte med den gjorde at folket følte seg fremmedgjort i sitt eget land. De nyromantiske malerne malte mer stemningsbetont og gav en følelsesmessig skildring i bildene sine som også innebefattet en evighetsskildring. Landskaps malerne søkte til den tiden på døgnet som gav muligheten til å gi bildene noe mystisk over seg, tusmørkeskildringene var populære.

Forfatterne kom også med kraftige reaksjoner på realismen og den kraftigste reaksjonen kom nok fra Knut Hamsun. Han kritiserte sine kolleger kraftig. Da han var på sin foredragsturné etter å ha gitt ut boken Sult gikk han til kraftig angrep på de fire store, Kjelland, Ibsen, Bjørnson og Lie, han mente at de var flate samfunnskildrere. Samtidig som han kom med dette utsagnet fremmet han også en tanke om en litteratur som utforsket det beviste sjele liv.

Knut Hamsun regnes som en av det 20.århundres mest innflytelsesrike litterære stillister. Hamsun regnes for mange som opphavet til den moderne romanen slik vi kjenner den i dag. Han drev gjøn med samfunnets utvikling og demokratiske idealer, han ville tilbake til patriarkalske tilstander. Verkene til Hamsn bestod av en dikning som la vekt på det uforutsigbare og det irrasjonelle. Hans verk Sult, Mysterier og Pan og Victoria regnes som nyromantikkens mest kjente verk. Senere nærmet han seg nyrealismen da han skrev med en ironisk, bred folkelivsskildrende stil i sine Nordlandsromaner.



En annen kjent dikter fra samme tid er Sigbjørn Obstfelder, han skrev dikt som brøt med den tradisjonelle diktningens bruk av faste enderim og fast rytme. Obstfelder uttrykte ofte i sine dikt en følelse av angst, ensomhet og fremmedgjøring samtidig som han formidlet religiøse hendelser. Det Obstfelder uttrykker i sine dikt er de hovedpunktene som karakteriserer nyromantikkenpå sitt beste. Det er diktene til Obstfelder som gjorde han til en av nyromantikkens mest kjente diktere, spesielt diktet Jeg ser gjorde at plassen var velfortjent. Diktet jeg ser kommer jeg tilbake til litt senere i teksten. Diktene til Obstfelder var også melodiøse, men umulige å synge. Grunnen til dette var at han var sterkt interessert i musikk, men ble aldri noen musiker, derfor fikk diktene hans det melodiøse preget som de har. Diktene til Obstfelder passer også veldig godt til den nyromantiske malerstilen, da spesielt bildene til Munch. Munchs bilder og Obstfelders dikt utfyller hverandre godt. Munch satte farger og gav et bilde av det Obstfelder skrev, mens Obstfelders dikt beskrev og satte gode ord på det Munch ville at bildene hans skulle si. Derfor ser man ofte Obstfelder dikt og Munchs bilder sammen.

Angts av Much


Fra Obstfelders dikt går det en klar linje frem til flere av våre største modernister, bl.a. Rolf Jacobsen, det viser hvor stor innflytelse Obstfelder hadde som dikter.

Dikte Jeg Ser var det som skaffet Obstfelder plassen i nyromantikken. Diktet tar for seg de karakteristiske sidene ved nyromantikken, det er noe mystisk og fremmedgjørende over diktet. Det hele starter ganske langt unna i det fjerne mens jeg-personen ser ned og beskriver det han ser, samtidig beveger han seg nærmere det han ser og til slutt ser han selv de minste detaljer som maur og regndråper. Temaet for diktet er nok fremmedgjøring. Fremmedgjøring er en av de største reaksjonene på realismen og naturalismen.

Jeg ser
Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt...

Kilder:
Diktet Jeg Ser av Obstfelder:
http://www.daria.no/skole/?tekst=5876

Knut Hamsun:
http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun
http://www.gyldendal.no/new/default.asp?ID_Person=1033211
bilde: http://www.hamsun.dk/images/galleri/foto/knut_hamsun_postwar_cane.jpg


Sigbjørn Obstfelder:
http://www.snl.no/nbl_biografi/Sigbjørn_Obstfelder/utdypning
http://www.snl.no/Sigbjørn_Obstfelder
bilde: http://www.skoletorget.no/abb/nor/Dikt/Images/obstfelder.jpg

Om Jeg Ser:
http://erlingjensen.net/Historie/sigobst.htm

Om nyromantikken:
http://www.snl.no/nyromantikken
Panorama

Munch bilde angst:
http://kapitalisten.files.wordpress.com/2009/02/angst-edvard-munch.jpg